Hvilket verktøy skal jeg velge?
For å komme i gang holder det som regel med en smertedagbok. I nettleseren eller på papir er det viktigste at du noterer styrke, sted og situasjon kort tid etterpå og alltid bruker samme skala. Etter to til fire uker viser det seg ofte et mønster som hukommelsen alene ville ha oversett.
Før en time samler sammendraget til legetimen det viktigste på én side. Leter du etter ord, hjelper verktøyet for å beskrive smerter. Ved hyppig hodepine lønner telleren for hodepinedager seg, fordi for mange dager med smertestillende i seg selv kan gi hodepine.
Å vurdere smerte hos andre er vanskeligere enn hos seg selv. For barn hjelper ansiktsskalaen; for personer med demens bygger PAINAD-skalaen på observasjon i stedet for ord.
For legekontorer, pleie og pasientforeninger
Smerteskalaen og ansiktsskalaen kan du bygge inn gratis på din egen nettside. Koden er en enkel iframe uten informasjonskapsler og uten sporing. En lenke til denne oversikten i pasientinformasjonen deres er også velkommen.
Spørsmål om verktøyene
Må jeg registrere meg?
Nei. Alle verktøy virker uten konto, uten e-postadresse og uten nedlasting.
Lagres helseopplysningene mine?
Ikke hos oss. Verktøyene kjører i nettleseren. Bare smertedagboken lagrer notatene dine i nettleserens minne, slik at de er der ved neste besøk.
Kan jeg bruke verktøyene på legekontoret mitt?
Ja. Du kan skrive ut sidene, lenke til dem eller vise skalaene på nettsiden deres med innbyggingskoden. Du trenger ingen tillatelse.
Er resultatene en diagnose?
Nei. Verktøyene hjelper med å observere og beskrive. Vurderingen hører hjemme i samtalen med lege eller sykepleier.
Nei. De hjelper deg med å observere og beskrive smerter. De stiller ingen diagnose og gir ingen behandlingsråd. Ved plutselige, svært sterke eller uvanlige smerter bør du søke hjelp med en gang, og ringe 113 i en nødsituasjon.