Slik kjenner du igjen smerte ved demens
Personer med langtkommen demens kan ofte ikke lenger si hvor eller hvordan det gjør vondt. De viser det på andre måter. Se særlig etter endringer sammenlignet med vanlig atferd:
- Ansikt: rynket panne, sammenknepne øyne, fortrukket munn, redd blikk
- Lyder: stønning, sukking, jamring, roping, særlig ved bevegelse eller berøring
- Kropp: beskyttende holdning, spenning, gnir eller holder et sted, rykker tilbake
- Atferd: tilbaketrekning, uro, vandring, motstand eller aggresjon ved stell
- Hverdag: sover dårligere, spiser og drikker mindre, vil ikke stå opp
- Sinn: virker plutselig mer forvirret eller urolig enn vanlig
Hvert tegn kan også ha andre årsaker, som redsel, sult, behov for toalett eller fremmede omgivelser. Spør likevel først hvis det går: mange med lett eller moderat demens kan fortsatt svare på «Gjør det vondt nå?». Observasjonen utfyller svaret, den erstatter det ikke.
Slik observerer du
- Velg en situasjon og noter den: i ro (sittende, liggende) eller i bevegelse (reise seg, stell, forflytning, gange).
- Observer i to minutter uten å gjøre noe annet. Ved forflytning hjelper det med en person til som bare observerer.
- Velg for hvert område den sterkeste atferden du så. Hvert område gir høyst 2 poeng.
- Observer helst alltid i de samme situasjonene, for eksempel ved morgenstellet og om kvelden i lenestolen. Bare da kan poengene sammenlignes.
- Mål i ro og i bevegelse. Høyere poeng i bevegelse tyder på bevegelsesrelatert smerte.
- Gjenta observasjonen etter et tiltak, for eksempel en time etter et smertestillende ved behov. Går poengene ned, er det viktig informasjon for legen.
Hva poengene betyr
Det finnes ennå ingen sikker grense for smerte. Arbeidsgruppen for smerte hos eldre i Det tyske smerteselskapet anbefaler denne tolkningen:
| 0 poeng | Ingen smerteatferd synlig. Smerte er ikke utelukket. |
|---|---|
| 1 poeng | Mer oppmerksomhet på mulige årsaker og flere tegn. |
| 2 poeng eller mer | Smerte sannsynlig. En studie (Lukas 2013) satte grensen ved 4 poeng. |
Summen er ingen smerteintensitet som på skalaen 0 til 10 og sier ingenting om hvor mye én person lider sammenlignet med en annen. Det som teller, er forløpet hos samme person: stiger poengene, er de høyere i bevegelse enn i ro eller synker de etter smertebehandling, tyder det på smerte.
Hva du dokumenterer for lege og pleiepersonale
Legen ser personen som regel bare noen minutter, du ser hen over flere dager. Derfor er din observasjon viktig. Noter ved hver måling dato, klokkeslett, situasjon og sum, og legg til det du legger merke til: hvilket sted som skånes, om personen spiser mindre, hva du gjorde og hvordan det var en time senere.
Beskriv i starten med to eller tre setninger hvordan personen oppfører seg på en god dag. Legen leser hver senere observasjon opp mot den beskrivelsen. Ta med det utskrevne forløpet for de siste to til fire ukene og medisinlisten til timen.
Bakgrunn: PAINAD og den tyske versjonen
PAINAD (Pain Assessment in Advanced Dementia) ble utviklet i USA i 2003 av Victoria Warden, Ann Hurley og Ladislav Volicer for personer med langtkommen demens. Pust, negative lyder, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og trøst får 0 til 2 poeng hver. Den tyske versjonen, BESD, ble oversatt og testet på sykehjem av Matthias Schuler og kolleger.
Skjemaet på denne siden bruker de fem områdene og poenggivningen. Beskrivelsene er egne formuleringer av meningen, ikke den offisielle teksten i noen publisert versjon. Originalpublikasjonen og flere kilder står nedenfor.
Spør hjemmetjenesten eller sykehjemmet hvilket verktøy de bruker. Bruker dere det samme, snakker dere om de samme områdene og poengene.
Kan pårørende bruke skjemaet?
Den tyske versjonen ble testet med utdannede sykepleiere. Ifølge Det tyske smerteselskapet er resultatene fra pårørende og personer uten utdanning tydelig mindre presise. Likevel er det viktig at alle som følger personen, deler observasjonene sine. Bruk derfor skjemaet som huskeliste og samtalegrunnlag, ikke som diagnose, og ta opp påfallende poeng med pleiepersonalet eller fastlegen.
Vanlige spørsmål
Hva er PAINAD?
PAINAD står for Pain Assessment in Advanced Dementia. Pleiere observerer pust, lyder, ansikt, kroppsspråk og reaksjon på trøst i to minutter og gir 0 til 2 poeng hver, til sammen 0 til 10.
Fra hvor mange poeng har noen vondt?
Det finnes ingen sikker grense. Det tyske smerteselskapet anbefaler å gå ut fra sannsynlig smerte fra 2 poeng. Selv 0 poeng utelukker ikke smerte.
Hvor ofte bør jeg observere?
Helst regelmessig i de samme situasjonene, for eksempel én gang i ro og én gang ved stell, og i tillegg etter hver smertebehandling. Forløpet sier mer enn en enkelt verdi.
Er dette det offisielle PAINAD-skjemaet?
Områdene og poengene følger PAINAD, men beskrivelsene er egne formuleringer. Bruk skjemaet fra virksomheten din ved profesjonell bruk.
Hvor lagres målingene mine?
Bare i nettleseren på enheten din. Det finnes ingen konto, og ingenting sendes til en server. Til legen skriver du ut forløpet eller lagrer det som pdf.
Les mer
Kilder
- Warden V, Hurley AC, Volicer L (2003): Development and psychometric evaluation of the Pain Assessment in Advanced Dementia (PAINAD) scale. J Am Med Dir Assoc 4(1): 9-15
- Schuler MS et al. (2007): Psychometric properties of the German "Pain Assessment in Advanced Dementia Scale" (PAINAD-G) in nursing home residents. J Am Med Dir Assoc 8(6): 388-395
- Basler HD et al. (2006): Assessment of pain in advanced dementia. Construct validity of the German PAINAD. Schmerz 20(6): 519-526
- Zwakhalen SM, van der Steen JT, Najim MD (2012): Which score most likely represents pain on the observational PAINAD pain scale for patients with dementia? J Am Med Dir Assoc 13(4): 384-389
- Lukas A, Barber JB, Johnson P, Gibson SJ (2013): Observer-rated pain assessment instruments improve both the detection of pain and the evaluation of pain intensity in people with dementia. Eur J Pain 17(10): 1558-1568
- Det tyske smerteselskapet (Deutsche Schmerzgesellschaft): BESD-skjema, versjon desember 2008 (pdf, på tysk)
- Det tyske smerteselskapet, arbeidsgruppen smerte hos eldre: veiledning for BESD, 2013 (pdf, på tysk)
- Alzheimer Scotland: Pain in dementia, informasjonsark (på engelsk)
PAINAD: Warden, Hurley, Volicer 2003. Tysk versjon BESD: © 2007 Matthias Schuler, Det tyske smerteselskapet; originalskjemaet er fritt for ikke-kommersiell bruk. Tekstene i skjemaet over er egne beskrivelser.
For pårørende: i appen PainTrack oppretter du en egen smerte for personen du følger opp, for eksempel «Mamma: smertetegn», og legger inn summen på skalaen 0 til 10 og observasjonen i notatet. Én aktiv smertedefinisjon er gratis. For flere personer og legerapporten som pdf til fastlege eller sykehjem trenger du PainTrack Pro.
Dette observasjonsskjemaet er en veiledning og ikke medisinsk utstyr. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege.