En time hos en smerteklinikk eller en smertespesialist er vanligvis vanskelig å få tak i og varer deretter 60 til 90 minutter. Den tiden avgjør mye - og den går fort hvis halvparten går med til å rekonstruere historikken din.
Med litt forberedelse snur du dette: i stedet for å beskrive omtrent hva som har skjedd, legger du tall og dokumenter på bordet og bruker den gjenværende tiden på det du faktisk trenger. Denne guiden viser hva du bør sette sammen - like mye for en første konsultasjon som for en rutinetime hos fastlegen.
Hva en første konsultasjon faktisk spør om
En første smertekonsultasjon er betydelig mer omfattende enn en vanlig legetime. Den dekker vanligvis:
- Historikk: siden når, hvordan det startet, hvordan det har endret seg
- Karakter og sted: nøyaktig hvor, hvilken type, om det stråler ut
- Alvorlighetsgrad: nå, i gjennomsnitt, på det verste - vanligvis på en skala fra 0 til 10
- Hyppighet: hvor mange dager, hvor lenge om gangen
- Tidligere behandlinger: hva som ble forsøkt og hva det oppnådde
- Medisiner: hva, hvor mye, hvor ofte, med hvilken effekt
- Innvirkning: jobb, søvn, hverdag, humør, sosiale kontakter
Nesten alle disse kan bare besvares vagt fra hukommelsen - og det er nettopp derfor en smertedagbok er den beste forberedelsen som finnes. Det grunnleggende er dekket i guiden Føre en smertedagbok.
Det tyske smertespørreskjemaet
I Tyskland sender mange smertesentre og klinikker ut Deutscher Schmerzfragebogen (det tyske smertespørreskjemaet) før timen. Det er omfattende fordi det fanger opp hele din smertehistorikk, medisinhistorikk og innvirkningen på hverdagen i strukturert form. Det er ment å tas med til timen ferdig utfylt.
To praktiske merknader:
- Start tidlig. Spørreskjemaet kan ikke fylles ut ordentlig kvelden før, minst av alt spørsmålene om hyppighet og historikk.
- En dagbok erstatter det ikke - men den gjør det betydelig enklere. Tallene for berørte dager og gjennomsnittlig og maksimal alvorlighetsgrad kan leses direkte av i stedet for å anslås.
Dokumentsjekkliste
For en første fremmøte ved en smerteklinikk ber de fleste institusjoner i Tyskland om:
- En henvisning og forsikringskortet ditt
- Det utfylte smertespørreskjemaet, hvis ett ble sendt til deg
- Kopier av funn fra de siste to årene - brev fra fastlegen, ortopedi, nevrologi, psykiatri og andre spesialiteter
- Bildediagnostikkrapporter (MR, CT, røntgen) - den skriftlige rapporten betyr mer enn selve bildefilen
- Sykehus- og rehabiliteringsrapporter
- En gjeldende medisinplan med doseringer, inkludert reseptfrie produkter
- Dine egne registreringer - dagbok eller rapport
Hovedpoenget: manglende tidligere funn er den vanligste grunnen til at en hardt tilkjempet legetime må utsettes. Skaff kopier i god tid i stedet for å håpe at dokumentene allerede finnes i journalen.
Tallene dine i tre setninger
Ikke ta med bunken av rådata, ta med sammendraget - og hold bevisene tilgjengelig i tilfelle du blir spurt. Tre tall bærer nesten alltid:
- Berørte dager i perioden: "Symptomer 22 av 30 dager."
- Gjennomsnittlig alvorlighetsgrad og topper: "Et gjennomsnitt på 5, en 8 på fire dager."
- Innvirkning på hverdagen: "Tre tapte arbeidsdager, søvnen forstyrret seks netter."
Legg til en fjerde setning om endring hvis du har dokumentert en stund: "Samme antall dager som de tre foregående månedene, men klart lengre episoder."
Disse fire setningene sier mer på tretti sekunder enn ti minutter med fortelling. Og de viser at tallene dine hviler på registreringer, ikke på hvordan du tilfeldigvis føler deg den dagen.
Med PainTrack Pro gjør du dem om til en PDF-legerapport: valgbar etter smertedefinisjon, enten "Kun oppføringer" eller "Diagrammer og oppføringer", som dekker en periode fra én uke opp til ett år. For å se hvordan det ser ut, ta en titt på eksempelrapporten som PDF. Du deler rapporten direkte fra appen - eller skriver den ut og leverer den.
Fem spørsmål du bør stille
En legetime er ikke en enveiskjørt gate. Noter deg på forhånd hva du vil vite - i øyeblikket har man en tendens til ikke å komme på det:
- Hva er arbeidsdiagnosen, og hvor sikker er den?
- Hvilket mål jobber vi mot? Smertefrihet er sjelden realistisk ved vedvarende smerter - "å kunne jobbe igjen" eller "å sove gjennom natten" er oppnåelige mål.
- Hvordan vil vi vite om det virker, og innen når?
- Hvilke bivirkninger bør jeg forvente, og hva gjør jeg om de oppstår?
- Hva kan jeg bidra med selv, og hva bør jeg registrere til neste time?
Spørsmål 3 og 5 betyr mest, fordi de setter opp neste time: blir dere sammen enige om hvordan suksess skal måles, vet du nøyaktig hva du skal skrive ned i mellomtiden.
Etter timen
To ting er verdt å gjøre rett etterpå:
- Noter resultatet mens det er ferskt: diagnose, endringer i medisiner, avtalte mål, neste time.
- Sett et startpunkt. Hvis noe ble endret, er dagen for den endringen referansepunktet for alt som følger. Uten det merket kan du ikke senere si om en endring henger sammen med den nye behandlingen eller ikke.
Etter det gjelder de samme reglene som før: registrer nær hendelsen, hold deg til én skala, registrer symptomfrie dager også. Ved oppfølgingstimen har du da ikke bare en registrering, men en før-og-etter-sammenligning.
Ofte stilte spørsmål
Hva trenger jeg å ta med til en første konsultasjon ved en smerteklinikk? Henvisningen og forsikringskortet ditt, det utfylte smertespørreskjemaet, kopier av funn fra de siste to årene, bildediagnostikkrapporter, sykehus- og rehabiliteringsrapporter, din gjeldende medisinplan og dine egne registreringer. Nøyaktig hva som kreves, står i timebekreftelsen fra institusjonen.
Hvor lenge i forveien bør jeg begynne å dokumentere? Fire uker er minimum, slik at ukentlige mønstre blir synlige. Tre måneder er bedre når poenget er å vurdere en pågående behandling.
Utskrift eller fil? Begge fungerer. En utskrift kan legges ut side ved side under samtalen og legges i journalen; en PDF kan sendes på forhånd hvis klinikken tilbyr det. I tvilstilfeller, ta med utskriften.
Erstatter en rapport fra appen smertespørreskjemaet? Nei. Spørreskjemaet fanger opp betydelig mer enn forløpet av smerten din og må fylles ut. Rapporten leverer tallene du ellers måtte ha anslått.
Hva om jeg har hoppet over dager? Ikke noe problem. Nevn hullene i stedet for å fylle dem inn fra hukommelsen. Et ærlig hull er langt mer nyttig enn et tall konstruert i ettertid.
PainTrack er ikke et medisinsk utstyr og erstatter ikke medisinsk diagnose eller behandling. Appen er beregnet på personlig dokumentasjon og egenobservasjon.